 |
| Lys i natten-Ill.foto |
20.
LYS
Lys
i regn.
Lyset
gyller stien
Og
dråpene på trærne triller
Som
fra et gyllent bur.
Regnet
vekker ekko
Fra
taket,
Og
solen kommer igjen, som før,
Med
lengsel i blikket.
Vi
er alle hyllet i høstnatten,
Og
regnet tar i oss
Som
en god venn.
Regnet
stiger og synker som havet,
Og
lyset stiger og synker.
Etter
dag kommer natt,
Og
stjernene lyser.
Vi
hører fjerne ekko til avskjed.
Jeg
er alene og haster på stien.
Fjellet
må jeg over
Før
høststormen setter inn for fullt.
Den
kjølige aftenduften
Er
min velkomst, og min avskjed
Før
grenseposten i det blå.
Lyset
tar meg igjen,
Og
drar i meg.
Jeg
våkner stivnet i stillhet.
Her
er ingen klagetoner, bare lys
Fra
de vingede skarer.
Lofoten
våkner til liv i solstråleregn.
Og
jeg er der.
KILDER
Der
er skjulte kilder i mitt bryst.
Jorden
kretser rundt meg.
Jeg
ser en svimlende hær av stjerner.
Hvilken
dybder i min sjel?
Vår
nåderike skaper har gitt meg alt.
21.
LYS
Solen
er mild
Og
brer sitt blomsterskrud over hele jorden.
Den
frosne marken får liv.
Velsignelsen
er uten ende.
Dyp
som freden er lyset i dine armer.
Fuglesang
og barnelatter fyller rommet.
Stillheten
senker seg,
Og
Jesusbarnet blir født.
Jeg
så den hellige gå på vannet,
Og
blomster og mennesker ble vekket til live.
Den
glitrende skjønnheten i lyset
Vekker
de døde fra graven.
Lyset
baner vei for våren.
Sommeren
fryder seg i lyset.
Og
kjærlighetens frukt takker og lovpriser
Navnet
over alle navn,
Som
kroner våren med blomsterskrud.
Og
høstens frukt er en gave,
Som
brød og vin.
LILJEN
SOVER
Natten
rår i jordens dyp
Mens
liljen sover.
Men
stjernene stiger,
Og
himmelen blir full av blomster.
Bladene
faller sakte ned
Mens
liljen sover i jorden.
Fuglene
farer langt av sted
Til
fremmede land.
Rommet
er mørkt,
Og
liljen sover i rommet sitt,
Dekket
av frost og snø.
Månen
sender sitt gull til oss,
Mens
skogen tier.
Liljen
hører dagen til
Og
venter på lyset og våren.
22.
STJERNER
Stjerner
er hender i natten.
Fra
mørkets ytterste grense
Kommer
stjernene til oss
Og
skaper liv.
Vi
fanger lys på veien,
Og
har lys i hjertet.
Vinden
tar lyset med seg på sin reise
Til
fremmede land.
Tunge
skyer trekker lyset til seg,
Og
daler over oss
Som
regn og dryss fra engler.
Og
jorden blir ren.
EIK
Kjempestore
eiketrær
Tøyer
sine greiner over gravlunden.
De
står i tussmørke som troll
Og
holder et øye med oss
Som
går frem og tilbake.
Under
eiken vokser blåklokker
Når
solen kommer om våren
Og
isen smelter til en elv
Som
strømmer mot havet.
Graven
har sin faste plass,
Som
de kjempestore eikene.
Og
stjernene lyser over hele jorden
Som
et kraftverk for alle.
Eika
har store, dype røtter,
Som
suger til seg næring, og spiller
En
viktig rolle for menneskene
Som
elsker å stå støtt i stormen.
Eika
er et mønster for våre liv.
Så
lenge vi kjenner ordet kjærlighet,
Kan
vi elske hverandre
Og
følge slekten mot lyset.
23.
VENTE
Vi
må lære å vente.
Vi
har lengsel,
Men
må lære å vente til våren,
Vente
til sommeren.
Til
høsten kommer frukt og bær.
Vi
må vente til snøen tiner
Og
blåveisen gir signal.
Vi
må vente til modningsåret er forbi.
Takk
Gud at vi må vente.
Der
er en tid for alt.
Vi
kan ikke flykte som et rådyr,
Men
vi kan drømme.
Vi
kan dikte fugler, og reise i blinde.
Men
alt fører til et mål
Vi
lengter å se solnedgangen,
Og
kjenne den svale vinden
Som
en kjærlig hånd.
Vi
må lære å vente
Til
basunen lyder,
Og
vi kan gå hjem.
ØY
Vinden
sier at vi er en øy,
At
hvert menneske er øyer i havet.
Til
sammen er vi et grenseløst kongerike.
Og
solen er vårt nærvær
Som
inspirerer og forfører.
Vi
er mennesker med spinkle ben
Som
går over jorden.
Vi
er fanget her, uten å vite det,
Og
tåler litt sol og kulde.
Vi
streifer som en albatross over havet
Og
speider rikdommer.
Vi
er et barn i kveldslyset, uten grenser,
Og
hopper fra øy til øy.
Fjellene
i vest skjermer mot bølgene.
Men
vi er ikke alene.
Og
vårt liv er mønstret for evigheten.
24.
ORD
Leve
av ord.
Legge
ord ut på nett,
I
aviser og bøker.
Spre
ord i vinden
Og
se hvor de havner til slutt.
Bruke
ord til hverdag og fest,
Holde
ordene opp,
Vandre
i ordene til seier.
Tale
og argumentere med ord
Så
meningen blir tydelig,
Så
ordene får sin krans
Kinn
mot kinn.
Våre
hjerter bruker ord
For
å kjenne verden.
Vi
skal gi ordene videre ut
Til
en ny slekt,
Og
til fjerne strender.
DRÅPER
Ord
er som dråper i vannet.
De
funkler og ler,
Og
griper oss som lys i mørke.
Ordene
bobler i oss
Fra
fødsel til solrenning.
Og
vi sitter alene igjen
Med
bølgeslag i natten.
Ordene
er som strå på marken,
Tidlig
en morgen,
Med
doggdråper som perler
På
en snor.
Ordene
gir tanker, og dikt
Til
en ny syklus åpenbaringer,
Som
gløder som blomster
Og
flyr i vind,
Og
gror under regnbuen
Med
skyer og sol.
25.
GULL
Ordene
dine er gull,
Som
regndråper i tørr jord.
Med
ord kan du sprenge fjell,
Med
dråper av vann
Kan
du redde verden.
Ord
er musikk
Vi
hører hver dag på trikken,
Og
på vei hjem.
Ordene
lukker og åpner dører
Og
sprenger fjell.
Vi
kan velge ord på torget,
Og
dele ut hver dag.
Vi
kan røre oss fritt med ord
I
bagasjen, og gi oss til kjenne.
For
ordene bor i oss,
Og
preger vårt bilde,
Og
setter spor gjennom hele livet.
Vi
er et speil av ord
Som
gir videre det vi har fått.
Ordene
lyser
Og
sprenger vei ut av rommet,
Som
holder oss fast.
Vi
er bare et bilde på veggen
En
klokke som tikker og slår
Så
lenge det er dag,
Og
vi kan drømme om palmer
Og
et evig liv.
26.
FJERN
De
er fjerne i blikket.
Huset
er lukket,
Og
fjernt i vest går solen ned.
Vi
fjerner oss fra stranden
Og
suger kveldsluft.
Med
urolige hender bærer vi barnet
Inn
i rommet på den andre siden.
Ferjemannen
har fått sitt
Og
ror med spisse årer.
MARIA
Maria
har fått et barn,
Og
barnet er en kongesønn.
Nå
skal hele verden se.
Maria
vet at det skal skje
Som
engelen har sagt en dag.
De
vise menn fra Østerland
Får
møte barnet i en stall.
Maria
vet at Frelseren er født til jord,
På
Herrens ord.
Det
største som har skjedd,
Har
skjedd i dag.
Og
engleskaren synger høyt
For
barnet og Maria.
BÅT
I UVÆR
Båten
rir bølgene på havet,
Og
bølgene knuses mot land.
De
våryre blomster på stranden
Bøyer
seg ned
Og
kryper som ormer i graset.
Det
er ikke trygt –
Verken
på sjø eller land
Når
havet fråder og uler
Som
et villdyr, og knuser båten,
Så
ferjemannen må be til Gud.
27.
LUFT
Lufta
er full av regn,
Og
snøen kommer siden.
Jeg
står ved glaset og speider.
Og
får en anelse om været,
Som
kommer med full kraft
Og
dekker bord – for vinteren.
Lufta
er kald, og bærer polisen
Over
land og by.
Lufta
dirrer av frostrøyk.
Jeg
ønsker meg april.
FJELL
Snart
raser fjellet,
Snart
må vi flytte.
Vi
søker feste på nakne berg.
Det
regner ofte i Øygardtunet,
Og
fisken vaker.
Og
det er jul.
Se,
fjellet kler seg med snø og glitter
Og
heier vinteren hjem igjen.
Jeg
går og rusler med mine tanker:
Om
fjellets indre,
Og
alt vi ser.
Det
regner stritt nå - før stormen raser,
Og
havet roper i tåkenatt.
Jeg
måler stjerner i himmelrommet
Og
håper våren vil komme snart.
 |
| Ill.foto |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar