DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 - Del4 *Sigve Lauvaas

Ill.foto 

15.

ORD

Ordene faller ned fra taket.

De faller som frukt

Og blir liggende under trærne

Til de blir jord igjen.

La ordene falle ned

Som stjerner fra himmelen,

Som snø over hele verden.

Ordene er hellige, nakne,

Og gir seg hen til oss.

Ordene kommer nærmere

Den som elsker ordene

Og tar dem i favn.

Ordene sprenger grenser

Og tar i oss som små barn.

De ønsker at vi skal se

Når de kommer til oss

Som små hellige steiner.

Ord er blomster i hverdagen,

Små frø som vokser

Og hjelper oss på veien.

STRAND

Stranden var dekket med rekved

Og tau fra skip.

Jeg gikk barbent og studerte

Bølgene som kom.

Havet klapper mot stranden

Og hilser ”takk for sist”.

Det behøver ikke si mer.

Og måkene skriker etter sitt bytte.

Stranden ligger igjen ribbet

Som en fisk som smaker,

Før kirkeklokkene slår

Og likfølge går mot kirkegården.

Her er fotspor til alle.

Og ordene skal deles på veien

Gjennom hele livet.
Lykkelig er den som ser

Når natten kommer.

Den som er våken når basunen tuter,

Kan hvile i fred.

Og stranden kan fortelle om havet

Som aldri blir mett,

Før forvandlingens time.

16.

ORDEN

Himmelens orden av stjerner

Gir oss et glimt av storhet.

Menneskets evne å se

Og undres over skaperverket,

Er en gåte alle dager.

Alt har sin plan, sin orden.

Og hvem er sentrum i alt dette?

Jeg hviler på mine laurbær,

Men er ingen verdensnavle.

Jerusalem er snublesteinen

Alle makter og nasjoner skal løfte på.

Men, la meg slippe å se når muren faller.

Snart er ringen sluttet.

JEG ER

Dine ord blir glemt,

Men dine gjerninger lever.

Sereptas krukke er aldri tom.

Hans hender i mine hender,

Så er jeg trygg.

Leve i ordet,

Ikke for jordisk gods og gull.

Leve i gode gjerninger,

I visdom

Som strekker seg ut

Som solen.

Jeg er har stått opp.

Dette navn er i natten

Som salve, velsignelse, nåde.

Engstelige hjerter krever svar.

Han lever, og er midt iblant oss

På veien til Jerusalem.

Fullt av lengsel går vi.

Våre gaver til kongen lyser.

Før noen vet det favner han

De små barna,

Og velsigner alle

Med evig kjærlighet.

17.

GJENNOM ALT

Han gikk gjennom stengte dører,

Han gikk på vannet.

Plutselig var han midt iblant dem.

Med lydløse skritt kommer han til oss

Som en venn, og gir oss evig liv.

Du som stilte stormen,

Og forvandlet mørke til lys,

Gi oss din fred.

Ved juletid er alle lys tent,

Tv skjermen slumrer oss.

Og pengene renner i sand før vi våkner.

ÅPENT VINDU

Jeg bor ved havet

Med åpent vindu.

En stim makrell vaker,

Og jeg vet det ikke.

Jeg sover som et barn.

Før lekte jeg i skogen,

Og studerte kongler og lauv.

Nå er jeg pensjonert

Og søker visdom i ordet.

Når jeg kommer til det åpne vinduet

Kan jeg høre bølgene slå,

Og strendene blir fulle av rekved

Og gods fra fjerne land.

Jeg kjenner lukten av hav

Og ser på gradestokken.

Fuglene flyr.

Det går mot høsten.

Men de som blir igjen

Får en grei høst.

Kulden plager ikke stort,

Og skutene tøffer i fjorden

Til de blir borte.

Her er så fredelig.

Ingen plager meg her.

Regnet drypper fra taket,

Bekker fosser fra fjellet

Og lager grusganger.

Jeg tenker på Skaperen.

Alle skal få sin lønn, sier ordet.

Selv de elendige som tror

Skal arve Gud rike.

18.

FLYTTE

Jeg vil flytte fjell.

Jeg har prøvd å gå på vannet.

Jeg vil gå gjennom alt.

Men jeg er ikke kommet dit enda.

ROMA

Byen var en verdensby,

Så ble den degradert til fontener

Og katakomber.

Roma vokser som en steinhaug.

Den lyser i natten,

Men har liten makt på jorden.

Selv paven må be om nåde.

Troen er det kristne håp.

Byens hemmelighet er de kristne

Som har overvunnet mørket.

Det lyser fra vinduene

I en bakgate.

Der holder disiplene måltid,

Og det er langt på natt.

TYSK

Jeg lærte språket,

Og forstår enda noen gloser.

Jeg vegrer meg å snakke tysk.

Da hører jeg en stemme

Som hvisker baryton.

Da husker jeg krigen

Som skjærer i hjerteroten.

Fri meg fra ondskapen.

Gi meg fred.

19.

LYKKE

Av lykke kunne jeg nevne mange navn.

Jeg husker gledens agenter.

Men glemmer jeg mitt eget navn,

Har jeg ingen fremtid.

Den ene som fullfører løpet

Skal motta lykkens hellige vann.

Velsignelsen skal flyte i all evighet,

Og Herren skal åpne porten til paradis.

DRÅPER

Over meg er dråper i natten.

Omkring meg er myke dråper.

Og i fjellet tipler vannet frem

Fra en rik kilde.

Ingen bærer vann til huset lenger.

Dråpene ligger i luften

Til de bøyer seg ned

Og treffer jorden.

Dråper smaker godt i høstnatten.

Jeg åpner døren og går inn

Før himmelen skrur lyset på

Og viser oss all verden. 

Ill.foto.