 |
| Ill-foto |
1.
KVELD
Kvelden
drar forbi.
Etter
kvelden kommer natten
Som
et mørkt blikk.
Sorte
øyner drar forbi, langsomt.
Kvelden
puster.
Lyden
av stemmer i mørket
Drypper
i landskapet.
Kveldens
klokker slår ni slag
Før
den er stille.
Kvelden
drar forbi.
VENN
Hva
er en venn?
Venner
kan vi ikke holde
På
urimelig avstand.
De
er en del av livet.
Ikke
fjernt beveger de seg,
Og
tar kontakt iblant.
Venner
er en gave,
Og
kommer til riktig tid.
Adspredt
som vi er
Møtes
vi i døren, eller på trikken.
Alt
går hurtigere dag for dag
Til
gamlehjemmet,
Der
vi gir hverandre hånden
Til
adjø, og velkommen.
MIN
PLASS
Det
er på tide å gå til det innerste rommet
Og
velge sin plass for fremtiden,
Som
begynner nå.
Min
plass må være blant de rettferdige,
Der
faklene ikke slokner,
Og
ingen blir glemt.
Det
er på tide å gå hjem
Før
natten tar synet ifra oss.
2.
KANSKJE
Kanskje
drømmer jeg -
At
jeg var et lys
Som
aldri sloknet?
Jeg
var lykkelig som barn
Og
fikk aldri rekning i posten.
Noen
berørte meg
Så
jeg forstod at jeg var elsket.
Kanskje
ville mitt hjerte smelte
Som
et stearinlys -
Hvis
kjærligheten førte meg
Til
de evige kilder?
Bare
mine kalde føtter
Møter
stillheten
Når
solen gikk ned.
Kanskje
har profetene brent seg
I
lyset som aldri slokner?
Jeg
ser dem ikke lenger.
Likevel
er du hos meg nå.
ØYNER
Jeg
ser, men tørr ikke lukke øynene
For
verden som jager i natten.
Jeg
vil knuse ondskapen,
Men
har ikke det tveeggete sverdet.
Ordet
er gåten i tilværelsen.
Jeg
holder meg til de levende vannkilder,
Og
leser Fadervår som øyensalve.
STEMME
Snart
er min stemme stilnet.
Alle
mennesker går i dvale.
Jeg
hører tusen engler
Gå
forbi mitt telt.
Om
jeg åpner jorden, eller fjellets port,
Kan
vi ikke møtes før tiden er inne.
3.
REGN
Lykkelige
barn i regnet
Kler
av seg
Og
bader i natten.
Månen
lyser stien hjem.
Lykkelige
barn gråter
Når
noe er galt.
Regnet
gråter over jorden
Som
ligger brakk.
Lykkelige
barn ser på meg,
Som
snart er støv,
Og
sier, huset smiler
Mens
bølgene slår mot land.
I
NATT
I
natt skal jeg drømme
Om
en rund måne
Som
beveger seg som et kjerrehjul
Over
alle hav.
I
natt er månen i mitt hjerte
Og
forteller om kjærlighet som varer
I
hundre år, til alt er glemt
Om
krigen.
I
natt kommer regnet inn
Fra
et opprørt hav
Mens
fjellene i vest spyr ild og aske,
Og
månesigden daler ned.
FREMTID
Fremtiden
ligger i et testamente.
Vi
lever fra hånd til munn på jorden,
Men
fremtiden er fylt av oaser.
Vi
er ensomme vandrere
På
vei til fremtiden.
Der
er gulløyner over alt.
Mitt
hjerte er i fremtidens tegn.
4.
MITT
LANDSKAP
En
engel sa til meg:
Ditt
landskap er fremtiden.
Jeg
ser om klokken slutter å slå.
Den
dagen solen forsvinner
Og
alt er natt,
Har
vi ingenting å bære.
Mitt
landskap er en vuggesang,
En
pilegrimsvandring,
Et
lerret på jorden,
En
scene for alle mennesker
Som
søker Gud.
SANG
Jeg
synger på veien
Og
kjenner dråpene som smil i landskapet.
Jeg
synger som en nattergal.
En
due takker for maten.
Jeg
synger for henne jeg forlot,
Og
alle stemødrene.
Jeg
synger nattens pris
Og
drømmens ekko.
Syng
natt etter natt, min pike.
Og
jeg synger i ditt kor i landskapet.
Du
er nesten engel.
Jeg
synger på fjellene, og ved kysten
Når
båtene farer forbi.
Jeg
synger de søvnløses drømmer
Så
lenge jeg lever i speilet
Av
stjerner på himmelen.
 |
| Ill.foto |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar