 |
| Ill.foto-En dråpe i vann |
20.
KUNSTNEREN
Jeg
ser havet gynger.
Noen
ganger er havet flatt.
Om
vinteren kan havet brøle,
Og
meisle og slå i fjellet.
Det
setter sin innskrift i tusen år,
Så
vi kan måle kreftene
Og
fortelle om navnet.
Kunstneren
er ute i vinden
Og
har en drøm om å se innsiden
Av
alt som er skapt.
Å
se - er som å åpne en bok.
Og
hvert øye ser bare et utvalg
Av
hele samlingen.
Jeg
bøyer meg i støvet
For
mysteriet i ordet.
Bli
lys, bli liv, sa den allmektige.
Vi
må takke, takke for kjærligheten,
Så
vi ikke mister det vi har fått.
Kunstneren
spiller solo.
NATTEN
Natten
er god til så mye.
Jeg
skriver et brev til en venn.
Jeg
hviler på pute og sover
Til
solen kommer igjen.
Natten
kommer med nysnø.
Tenk,
alle spor er skjult.
Jeg
sitter og tenker på blomsten
Som
plutselig nå feirer jul.
Natten
har stjerner i blikket.
Jeg
favner alt lys jeg får.
Velsignet
er barnet i krybben,
Og
tiden som kommer og går.
Natten
med måne forteller
Om
livet som er skjult.
Snart
åpner den gamle døren
Til
samling i paradis.
21.
ROSER
Røde
roser, hvite.
De
stirrer opp,
Og
øverst er en regnvåt krone.
Roser
i hagen, langs veien.
Roser
i livet åpner vårt sinn.
Vi
er barn, små roser,
En
ving av en rose
Som
aldri dør.
Vi
er roser i lyset som strømmer
Inn
i vår barm.
Og
vårt hjerte slår og slår
For
en evig vår
Med
grønt lauv, og gras.
Og
tusen roser til fest
Over
hele jorden.
Roser
i sommersol og regn
Forteller
om Gud.
REGN
Regnet
kommer som vanlig om høsten,
Og
vinden er som før.
Tvers
gjennom livet går en undring.
Vi
kan ikke leve uten regn.
Det
er vårt brød.
Men
frøet må ha sin spire, og akset må ha sin rot.
Ingen
lever uten å blomstre.
Og
alle trenger sol.
Regnet
kommer tilbake,
Og
gjenfødelsen kommer alle til del.
Vi
er part i den store stammen
Fra
Adam og Eva. Og alle har en sjel.
Sommerkvelden
er vakker.
Regnet
er perler i en strøm.
Dråper
i natten gir krefter og liv
Til
frøet som spirer og gror,
Og
barnet som vokser
Som
blomster og trær i april.
22.
SOMMER
Solen
kjærtegner bladene
Og
vekker alle knopper til dans
I
en uendelig frodig hage
Under
himmelens stjernetegn.
Solen
kommer inn porten
Og
trenger gjennom vegg og mur.
Vinduet
ønsker velkommen,
Og
døren er alt på gløtt.
Solen
kommer med kjærtegn
Til
liten og stor i dag.
En
sommer er rett om hjørnet.
Vi
kysser og favner alt.
Solen
kjærtegner blomster,
Og
frøet som ligger i jord.
Det
roper i mørket og støvet:
Kom
frem til sommersol.
GAMLE
Jeg
snakket med dem ved aftentid
Og
gav dem et glass eller to.
Litt
honning og snaps på hjemmet
Var
gleden som gav dem ro.
Det
kom aldri flere gjester.
Jeg
satt der en time, eller så.
De
var så godmodig, trette,
Og
så fikk de leve i fred.
De
var glade for dette rommet,
Og
stellet de fikk på jord,
Men
ventet nok ganske kraftig
At
engelen skulle komme snart.
De
hadde solgt alt de eide,
Og
misjonen fikk sin lønn.
Dørklokken
var det siste,
Og
navnet ble strøket ut.
Arbeid
inne og ute, alt daglig stell
Ble
historie på et blunk.
Nå
lever de gamle på minner
Og
takker en nådig Gud.
Ja,
verden er snudd på hode.
Uten
barn, har de ingen igjen.
Venner
og kjære er døde,
Men
de er arving til himmelen.
Jeg
gjestet dem fire, fem ganger,
Så
var det slutt for begge.
De
gikk hånd i hånd gjennom livet,
Og
ble gravlagt fra samme kirke.
Nå
er det hele over, og regnet slår.
Kommunen
har overtatt gården.
Litt
omsorg ble lønn for strev.
Og
alle kan sove, sove seg mett. -
Nå
er reisen slutt for vår venn.
Men
en dag kommer høsten til alle.
Eller
kanskje blir det om natten
Når
månen lyser i stjernehav?
23.
NATT
Natthimmelen
er over oss.
Velkjent
regn plasker med tunge dråper.
Jeg
har minner om en velkomst.
Og
jeg kommer tilbake.
Jeg
går over historiens myr
Og
banker på.
Jeg
er en vanlig arbeider fra nord
Som
trenger et sted å bo.
Regnet
er i natten, og natten slumrer
Langs
elver og fjell.
Ingen
stjerner blunker og ler.
Natten
er tett som en potte.
En
natt er over meg. De andre sover.
Jeg
speider etter en stjerne, og drømmer
På
stien til Verdens ende,
Og
jeg er sytten år.
Natten
legger sin skygge over meg,
Så
jeg blir blind av redsel.
Men
solen kommer ganske snart
Og
redder livet mitt.
To
dråper kjærlighet går hånd i hånd.
Jeg
er den ene dråpen,
Og
ser på det duggfriske gresset.
Og
du er en deilig blomst –
Som
tar imot meg når jeg kommer.
HUS
Vi
skal passe vårt hus, passe barn
Og
holde orden.
Vi
skal lære språket
Og
kjenne visdommen i skriften.
Sannheten
skal bo i huset
Fra
begynnelse til enden.
Ja,
om vi er fremmede, skal vi arbeide og be,
Så
ikke ild, pest og krig ødelegger verden.
Vi
må være våkne når engelen banker på.
 |
| Ill.foto |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar