DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 - Del8 *Sigve Lauvaas

Ill.foto

31

FRØ

Jeg setter frø,

Og ser det vokser.

Snart en spire, snart en blomst.

Mørke krukker lyser nå

I sol og regn.

Frø kan gi meg nye tanker.

Livet starter som et frø.

Sakte går jeg over jorden.

Jeg er barn,

Og jeg skal dø.

Jeg kan prege verden,

Som en konge.

Gå med silkesko til fest .

Jeg kan klippe kart og farge

Kylling på et eggeskall.

REGN PÅ VEIEN

Du er ikke gått.

Det regner stritt på veien.

Gamle hus har regn

På vinduer og tak.

Og melkeruten kommer på veien,

Der regnet høljer ned

Og spretter opp som hagl.

Se regnet danser over jorden

Som små barn, som venner

Som har sommerfri.

De hvisker til hverandre.

Sommerhagen vokser

Inn i huset.

Vi skal lukke solen inn

Og kjærligheten.

32.

I LUFTEN

Ord svever i luften

Som dråper i et stort hav.

Bare se på oss, sier ordene

Før de legger seg i en sky

Og blir borte i natten.

I luften er ordene skjult,

Og de går gjennom alt.

Vi klarer aldri gripe ordene

Som har et annet mål.

De strømmer i luften

Som sild i stim,

Som dogg og regn.

Regnet vet hvordan det er

Under jorden,

Og har ingen angst.

Det renner fritt over alt.

Og fjellet blir vasket.

Men snart står regnet opp igjen

Og svever i skyer dag og natt

Til det gir seg hen,

Og legger seg som et teppe over jorden,

Som tar imot alt.

Men plantene tar til seg,

Og jorden favner hver dråpe.

Men solen trekker i vannet,

Som har kalde føtter,

Og må gi mye ifra seg.

33.

GRØNT GRAS

Sol og regn velsigner jorden

Med sine breddfulle skåler.

Og vinden driver over blått hav

Til Jærens rev og stormfulle strender.

Her er jeg, sier hesten,

Som drog lasset i gamle dager.

Her er jeg, sier treet,

Som nesten ikke klarer å stå.

Vinden kjemper med alt og alle

Før den legger seg flat,

Og vi kan puste ut

Mellom grønt gras og lyng.

EKKO

Vi hører ekko gjennom verden,

Gjennom korridorene,

På veien til jobben.

Og døren puster sjø og sol

Til den revner.

Det blir mer luft i alderdommen,

Men ingenting er gratis.

Vi må krype til dørklokken

Og vente til noen kommer.

Det er natt over landet

Som gav oss en rik barndom,

Det er natt over Davids by,

Og jeg reiser med El Al.

34.

I NATT

I natt kom søvnen til meg

Som en god venn,

Og talte fred til mitt hjerte.

Nattens kjølige fingre

Var utenfor døren

Og holdt vakt.

Jeg smykket meg med drømmer

Om å fange lyset

Til evig liv.

Tålmodig kunne jeg favne natten,

Som favnet meg

Som søkte nye krefter

I en gammel seng på Vestlandet,

Mens regnet samlet seg

I Steinsdalsfossen, og havet.

ORGANISTEN

Jeg holder meg til de svarte og hvite,

Og hendene er aldri i ro.

Når salen er tom tar jeg bilder.

Interiøret i kirken er kunst.

Jeg lytter intenst til toner

Og svinger meg opp og ned.

Når musikken erobrer verden

Skal alle igjen få fred.

35.

BILDER

Når bildene ser på meg,

Må jeg svare.

Jeg går alene i gamle rom.

Her møter jeg tante og onkel,

Og far og mor.

Vi levde i dette huset,

Og mennesker dør til slutt.

Jeg taper det store spillet

Om sjakk mellom

Gjerning og ord.

BLOMSTER

Jeg var ung

Og hadde blomster i vinduet.

Hvert menneske ser

Når regnet slår i berget.

Det omsorgsfulle regnet er synlig,

Og blomstene smiler i kor.

Men styrtregnet begjærer for mye

Og kveler blomsten.

Da går jeg inn i rommet

Og ber til Gud.

36.

FORVANDLING

En dag skal alt bli nytt.

Forvandlingen lyser i alle deler.

Freden kommer til jord,

Og kjærligheten sprenger grenser

Blant alle folk.

Enda står jeg stille

Og tenker på ord som beveger

Og får fjell til å slå sprekker.

Det er en annerledes forvandling

Med et renset hjerte.

Ill.foto

DRÅPER

Fra kilden kommer dråper.

Jeg eier en dråpe vann,

Og tørster ikke lenger.

En dråpe er en Sereptas krukke.

Jeg er velsignet og kan leve.

Oppmålingen er ferdig.

Jeg kan hvile ut,

Og våkne til nye dråper.

Ordet og vannet forener verden

En gang, før alt er slutt.

37.

STILLHET

Jeg står stille

Med bøyd hode,

Og planter en blomst.

Jeg tenner et lys for mine kjære.

Stille står jeg ved navnet

Og resiterer et vers om å elske.

Jeg lengter å se forvandlingen

Over alt - når engelen banker på.

Stille står jeg ved utvalgte steiner, stille

For å møte din nærhet og varme,

Og finne verdige ord i ditt lys.

ØNSKE

Jeg skulle ønske

Jeg kunne se i mørket,

Og styre mine tanker rett.

Jeg skulle ønske at erkeengelen kom

Med lys i ansiktet

Og gav meg en del av sitt lys.

Jeg skulle ønske mer kraft,

Så jeg kunne fly rundt i rommet

Og møte himmelen på en dag som denne,

Med regn og snø.

Jeg skulle ønske jeg kunne dreie rundt

Og møte de jeg møtte før,

Og være like glad som i eplehagen

Når frukten var moden.

38.

FØLER

Jeg føler meg som Barch,

Føler orgeltoner innfor huden,

At musikken griper meg,

At stemmen vibrerer

Som fra et elsket stemmebånd.

Jeg føler kjærligheten lyser,

At noen møter meg på kaien

Og det er sommer og sol.

Jeg føler vinden og regnet

Stryker meg om kinnet, og sier

Du er min bror.

LYKKEN

Lykke er som to dråper vann,

Som et perlekjede,

Som en elv som renner

Og skaper liv og glede.

Lykke er et budskap om øyner

Som ser kilden i ordet,

Og blir velsignet med visdom.

Ill.foto

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 - Del7 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-Ill.

28.

DRIFT

Båten glir ut.

Vi er alle på drift.

Vi følger strømmen,

Og beiter fra alle sider.

Vi skriker etter sol og måne.

Regnet får komme iblant.

Vi fisker gull i havet

Og bryter gull på land.

Vi følger kysten til det ytterste skjær,

Og lever i undring og frykt

For alt som kan skje.

Vi lengter å hvile på laurbær,

Men drifter så lenge vi lever,

Til solen går ned bak alle fjell.

Da kan vi sove i fred

Og høste nye inntrykk om livet

Som kryper på jorden,

Før siste reis.

STRÅ

Som et strå i vinden

Svaier den slanke halsen.

Regndråpene tørker bort

Og forener seg med luften

Som kvekker i møne

På en gammel låve,

Der karjolene står ferdige

Til nye oppdrag.

Strået famler i luften

Som et barn etter noe å holde i.

Snart i tusen år har strået vippet

Og vinket i solens bølger.

Vinden reiser fra øst til vest

Og forteller om slipesteinen

Og et vidåpent kronblad

Før frosken kvepper i dammen,

Og kalvedansen.

29.

STILLHET

Jeg venter på natten

Som kryper imot meg

Med tøfler.

Stille kommer regnet på taket,

Og over hele bøen.

Tidlig står jeg opp

For å speide etter epler i hagen.

Solen kryper imot meg

Som en venn jeg har ventet lenge på.

Jeg konsentrerer meg i den nakne timen,

Og tenker på et bilde

Om Adam og Eva.

Så setter jeg meg rolig til bordet

Og spiser frokost med høytid.

Tomrommet mellom dag og natt

Blir borte i regnet.

Og jeg har et øye på hver side.

KORT

Kortene faller.

Hva ser du i verden?

Fortell meg om huset

Og veien frem.

Fortell hva du ser i speilet,

Min kjære.

La innsiden pryde

Ditt særmerkte navn.

30.

KART

Dette er et kart

Og et puslespill.

Det høres enkelt og greit.

Vindu og dører, grenser og fjell

Som stenger og åpner for solen.

Vi pusler i livet,

Og lever vårt kall.

Vi er snekkere, ingeniører

Som bygger og tegner

Vår fremtid.

Men kartet går ofte i stykker,

Og vi pusler feil.

Veikartet forteller planen

Vi bygger etter.

Det er nødvendig å ha kart for livet.

MÅL

Det finnes mål for måne og sol,

Og bjørkestammer og tak.

Vi måler hverandre for alt vi er,

Og graderes som skolebarn.

Vårt ansikt lyser. Vi snakker sant.

Visdommen er vårt mål.

Den som lever i kjærlighet

Skal brenne og lyse i hundre år.

M.Skjelbred-Ill.

DRÅPER I NATTEN – Poesi 11/14 - Del6 *Sigve Lauvaas

Lys i natten-Ill.foto

20.

LYS

Lys i regn.

Lyset gyller stien

Og dråpene på trærne triller

Som fra et gyllent bur.

Regnet vekker ekko

Fra taket,

Og solen kommer igjen, som før,

Med lengsel i blikket.

Vi er alle hyllet i høstnatten,

Og regnet tar i oss

Som en god venn.

Regnet stiger og synker som havet,

Og lyset stiger og synker.

Etter dag kommer natt,

Og stjernene lyser.

Vi hører fjerne ekko til avskjed.

Jeg er alene og haster på stien.

Fjellet må jeg over

Før høststormen setter inn for fullt.

Den kjølige aftenduften

Er min velkomst, og min avskjed

Før grenseposten i det blå.

Lyset tar meg igjen,

Og drar i meg.

Jeg våkner stivnet i stillhet.

Her er ingen klagetoner, bare lys

Fra de vingede skarer.

Lofoten våkner til liv i solstråleregn.

Og jeg er der.

KILDER

Der er skjulte kilder i mitt bryst.

Jorden kretser rundt meg.

Jeg ser en svimlende hær av stjerner.

Hvilken dybder i min sjel?

Vår nåderike skaper har gitt meg alt.

21.

LYS

Solen er mild

Og brer sitt blomsterskrud over hele jorden.

Den frosne marken får liv.

Velsignelsen er uten ende.

Dyp som freden er lyset i dine armer.

Fuglesang og barnelatter fyller rommet.

Stillheten senker seg,

Og Jesusbarnet blir født.

Jeg så den hellige gå på vannet,

Og blomster og mennesker ble vekket til live.

Den glitrende skjønnheten i lyset

Vekker de døde fra graven.

Lyset baner vei for våren.

Sommeren fryder seg i lyset.

Og kjærlighetens frukt takker og lovpriser

Navnet over alle navn,

Som kroner våren med blomsterskrud.

Og høstens frukt er en gave,

Som brød og vin.

LILJEN SOVER

Natten rår i jordens dyp

Mens liljen sover.

Men stjernene stiger,

Og himmelen blir full av blomster.

Bladene faller sakte ned

Mens liljen sover i jorden.

Fuglene farer langt av sted

Til fremmede land.

Rommet er mørkt,

Og liljen sover i rommet sitt,

Dekket av frost og snø.

Månen sender sitt gull til oss,

Mens skogen tier.

Liljen hører dagen til

Og venter på lyset og våren.

22.

STJERNER

Stjerner er hender i natten.

Fra mørkets ytterste grense

Kommer stjernene til oss

Og skaper liv.

Vi fanger lys på veien,

Og har lys i hjertet.

Vinden tar lyset med seg på sin reise

Til fremmede land.

Tunge skyer trekker lyset til seg,

Og daler over oss

Som regn og dryss fra engler.

Og jorden blir ren.

EIK

Kjempestore eiketrær

Tøyer sine greiner over gravlunden.

De står i tussmørke som troll

Og holder et øye med oss

Som går frem og tilbake.

Under eiken vokser blåklokker

Når solen kommer om våren

Og isen smelter til en elv

Som strømmer mot havet.

Graven har sin faste plass,

Som de kjempestore eikene.

Og stjernene lyser over hele jorden

Som et kraftverk for alle.

Eika har store, dype røtter,

Som suger til seg næring, og spiller

En viktig rolle for menneskene

Som elsker å stå støtt i stormen.

Eika er et mønster for våre liv.

Så lenge vi kjenner ordet kjærlighet,

Kan vi elske hverandre

Og følge slekten mot lyset.

23.

VENTE

Vi må lære å vente.

Vi har lengsel,

Men må lære å vente til våren,

Vente til sommeren.

Til høsten kommer frukt og bær.

Vi må vente til snøen tiner

Og blåveisen gir signal.

Vi må vente til modningsåret er forbi.

Takk Gud at vi må vente.

Der er en tid for alt.

Vi kan ikke flykte som et rådyr,

Men vi kan drømme.

Vi kan dikte fugler, og reise i blinde.

Men alt fører til et mål

Vi lengter å se solnedgangen,

Og kjenne den svale vinden

Som en kjærlig hånd.

Vi må lære å vente

Til basunen lyder,

Og vi kan gå hjem.

ØY

Vinden sier at vi er en øy,

At hvert menneske er øyer i havet.

Til sammen er vi et grenseløst kongerike.

Og solen er vårt nærvær

Som inspirerer og forfører.

Vi er mennesker med spinkle ben

Som går over jorden.

Vi er fanget her, uten å vite det,

Og tåler litt sol og kulde.

Vi streifer som en albatross over havet

Og speider rikdommer.

Vi er et barn i kveldslyset, uten grenser,

Og hopper fra øy til øy.

Fjellene i vest skjermer mot bølgene.

Men vi er ikke alene.

Og vårt liv er mønstret for evigheten.

24.

ORD

Leve av ord.

Legge ord ut på nett,

I aviser og bøker.

Spre ord i vinden

Og se hvor de havner til slutt.

Bruke ord til hverdag og fest,

Holde ordene opp,

Vandre i ordene til seier.

Tale og argumentere med ord

Så meningen blir tydelig,

Så ordene får sin krans

Kinn mot kinn.

Våre hjerter bruker ord

For å kjenne verden.

Vi skal gi ordene videre ut

Til en ny slekt,

Og til fjerne strender.

DRÅPER

Ord er som dråper i vannet.

De funkler og ler,

Og griper oss som lys i mørke.

Ordene bobler i oss

Fra fødsel til solrenning.

Og vi sitter alene igjen

Med bølgeslag i natten.

Ordene er som strå på marken,

Tidlig en morgen,

Med doggdråper som perler

På en snor.

Ordene gir tanker, og dikt

Til en ny syklus åpenbaringer,

Som gløder som blomster

Og flyr i vind,

Og gror under regnbuen

Med skyer og sol.

25.

GULL

Ordene dine er gull,

Som regndråper i tørr jord.

Med ord kan du sprenge fjell,

Med dråper av vann

Kan du redde verden.

Ord er musikk

Vi hører hver dag på trikken,

Og på vei hjem.

Ordene lukker og åpner dører

Og sprenger fjell.

Vi kan velge ord på torget,

Og dele ut hver dag.

Vi kan røre oss fritt med ord

I bagasjen, og gi oss til kjenne.

For ordene bor i oss,

Og preger vårt bilde,

Og setter spor gjennom hele livet.

Vi er et speil av ord

Som gir videre det vi har fått.

Ordene lyser

Og sprenger vei ut av rommet,

Som holder oss fast.

Vi er bare et bilde på veggen

En klokke som tikker og slår

Så lenge det er dag,

Og vi kan drømme om palmer

Og et evig liv.

26.

FJERN

De er fjerne i blikket.

Huset er lukket,

Og fjernt i vest går solen ned.

Vi fjerner oss fra stranden

Og suger kveldsluft.

Med urolige hender bærer vi barnet

Inn i rommet på den andre siden.

Ferjemannen har fått sitt

Og ror med spisse årer.

MARIA

Maria har fått et barn,

Og barnet er en kongesønn.

Nå skal hele verden se.

Maria vet at det skal skje

Som engelen har sagt en dag.

De vise menn fra Østerland

Får møte barnet i en stall.

Maria vet at Frelseren er født til jord,

På Herrens ord.

Det største som har skjedd,

Har skjedd i dag.

Og engleskaren synger høyt

For barnet og Maria.

BÅT I UVÆR

Båten rir bølgene på havet,

Og bølgene knuses mot land.

De våryre blomster på stranden

Bøyer seg ned

Og kryper som ormer i graset.

Det er ikke trygt –

Verken på sjø eller land

Når havet fråder og uler

Som et villdyr, og knuser båten,

Så ferjemannen må be til Gud.

27.

LUFT

Lufta er full av regn,

Og snøen kommer siden.

Jeg står ved glaset og speider.

Og får en anelse om været,

Som kommer med full kraft

Og dekker bord – for vinteren.

Lufta er kald, og bærer polisen

Over land og by.

Lufta dirrer av frostrøyk.

Jeg ønsker meg april.

FJELL

Snart raser fjellet,

Snart må vi flytte.

Vi søker feste på nakne berg.

Det regner ofte i Øygardtunet,

Og fisken vaker.

Og det er jul.

Se, fjellet kler seg med snø og glitter

Og heier vinteren hjem igjen.

Jeg går og rusler med mine tanker:

Om fjellets indre,

Og alt vi ser.

Det regner stritt nå - før stormen raser,

Og havet roper i tåkenatt.

Jeg måler stjerner i himmelrommet

Og håper våren vil komme snart.

Ill.foto